Yoga

En konsultasjon med Srimad-Bhagavatam viser, at mens hengivne fullt ut anerkjenner nytten av forskjellige yoga-øvelser for helsen, er slike øvelser ikke nødvendigvis elementer for suksess i bhakti-yoga.

Yoga som forbindelse

I vår Hare Krishna-bevegelse har vi en helt klar definisjon av ordet yoga. For oss vil det si å forbinde seg med Guddommens Høyeste Personlighet, Krishna, gjennom hengiven tjeneste. Hengiven tjeneste betyr at en person plasserer seg selv i rollen som en hengiven (bhakta) av Herren ved å følge bhakti-yoga prosessen som den er gitt i Pancharatriske Vaishnava skrifter som Bhagavad-Gita og Srimad Bhagavatam. Pancharatra regulerer livet til en hengiven i 5 deler,

1. Forberedelse til personlig gudstjeneste gjennom renslighet, korrekt påkledning osv. (abhigamana).
2. Innsamling av materielle ting til åndeliggjørelse i Herrens tjeneste (upadana).
3. Forherligelse av Herren gjennom skriftlige studier, videregivelse av instruksjoner osv. (svadhyaya).
4. Tilbedelse av Herren med kjærlighet (ijya).
5. Kultivere bevissthet om Herren gjennom meditasjon (yoga).

Det siste punkt er viktig, for å oppnå evig meditasjon (samadhi) på den Høyeste Herre erklæres i de autoriserte vediske skrifter for at være målet med yoga. Dette er sjelens naturlige tilstand som en tjener (dasa) av Krishna. Som det står i Srimad-Bhagavatam (3.24.28):

bahu-janma-vipakvena / samyag-yoga-samadhina
drastum yatante yatayah / sunyagaresu yat-padam

”Etter mange liv bestreber modne yogier sig på ensomme steder gjennom fullstendig transe i yoga på å se Guddommens Høyeste Personlighets lotusføtter.”

Konstant å se Herrens lotusføtter betyr, at man nå er kommet til stadiet av dasya rasa eller transcendental nydelse i Krishnas tjeneste, som erfares av den evige sjel, som eksisterer bortenfor materielle fødsler. Men i dag har yoga andre betydninger som vi vil diskutere nedenfor.

Yoga som trening

For folk flest på den vestlige halvkule er yoga god trening. Den mystiske side for ikke å snakke om det åndelige mål har vært stort sett ukjent. På grunn av Vestens behov for et godt treningssystem, har yoga naturligvis blitt verdsatt mest for helsen, med fokus på sittestillinger (asanas) sammen med pusteøvelser (pranayama). Men de er ikke yogaens et og alt, som Srila Prabhupada påpeker i sin forklaring til Srimad-Bhagavatam 4.4.25: ”Før man praktiserer det virkelige yoga-systemet, skal man øve sittestillinger, fordi dette understøtter pustesøvelsene som styrer luftene, som beveger seg oppover og nedover… I denne tidsalder kan ingen oppnå det fullkomne stadie gjennom slik yoga, men folk hengir seg til å praktisere sittestillinger, som mer eller mindre er gymnastikkøvelser.”

Faktum er at når vi sjanter Hare Krishna-mantraet og skrifter som Bhagavad-gita og Srimad-Bhagavatam med kjærlig omhu, er alle de gode virkningene fra pranayama og asanaer bygget inn i det. Og ikke bare det, men disse transcendentale lydvibrationene er behagelige for sinnet og sjelen og ledsages ikke av strenge regler og tekniske detaljer som andre yoga-former.

Yoga for befrielse

I Srimad-Bhagavatam (vers 4.23.13-14) hører vi hvordan Maharaja Prithu praktiserte kundalini-yoga ved å sitte i en spesiell stilling som kalles muktasana og dirigerer sin livsluft oppover gjennom seks energisentre (chakraer).

”På riktig tidspunkt, da Prithu Maharaja skulle til å oppgi kroppen, festede han sitt sinn på Krishnas lotusføtter, og mens han således var fullstendigt situert på brahma-bhuta-plattformen, oppga han den materielle kroppen. Da Maharaja Prithu praktiserede en bestemt yogisk sittestilling, blokkerte han sin anus med sine ankler, pressede ned på venstre og højre legg og løftede gradvist livsluften opp forbi kretsen i navlen opp til hjertet og halsen og skubbede den videre opp til den sentrale position mellom sine to øyenbryn.”

I sin forklaring til verset ovenfor gjør Srila Prabhupada oss oppmerksom på at ”De som er i Krishna-bevissthet kan vende tilbake til Guddommen selv uten å praktisere muktasana-prosessen,” fordi ”Bhakti-yogien befinner seg gjennom sin praktisering av bhakti-yoga altid på brahma-bhuta-stadiet (brahma-bhuyaya kalpate).”

I Srimad-Bhagavatam 4.30.20 beskrives opplevelsen av brahma-bhuta således:

navyavad dhrdaye yaj jno / brahmaitad brahma-vadibhih
na muhyanti na socanti / na hrsyanti yato gatah

”Ved alltid å være engasjert i den hengivne tjenestes aktiviteter føler de hengivne seg hele tiden i stigende grad friske og nye i alle deres aktiviteter. Allviteren, Oversjelen inne i den hengivnes hjerte, gjør allting mere og mere friskt. Dette kalles Brahman-posisjonen av fortalerne for den Absolutte Sannhet. På dette befridde stadiet [brahma-bhuta] forvirres man aldri. Ei heller beklager man seg eller jubler unødvendigt. Dette kjennetegner brahma-bhuta-tilstanden.”

Siden hengiven tjeneste derfor utgjør perfeksjonen av yoga i seg selv, konkluderer Srila Prabhupada, ”Derfor behøver en hengiven ikke være lei seg for ikke å ha praktisert kundalini-cakra eller ikke ha å gjennomtrengt de seks chakraene en etter en.”

Karma

Sanskrit ordet karma betyr handling, mer korrekt er at hver handling medfører en reaksjon, som dermed binder oss til den materielle verden. Selv om karma ideen stort sett forbindes med filosofi fra østen, er det mange mennesker i den vestlige verden som også har kommet til konklusjonen at karma er en naturlov, på linje med tyngdekraftloven. Ingen kan slippe unna den.

kāmamaya evāyaṃ puruṣa iti | sa yathākāmo bhavati tatkratur bhavati | yatkratur bhavati tat karma kurute | yat karma kurute tad abhisaṃpadyate ||

Alt ettersom du handler og opptrer, på samme måte blir du født. Den som handler godt fødes god, den som handler ondt fødes ond. God blir du ved en god gjerning, ond ved en ond gjerning. (Brihadaranyakopanisad 4.4.5)

For alle aksjoner er det en reaksjon. All smerte og lidelse vi påfører andre, vil vi selv erfare på ett senere stadie, både individuelt og kollektivt. Vi høster det vi sår, både i dette liv og neste, naturen har sin egen rettferdighet. Ingen unngår karmaloven bortsett fra de som vet hvordan den virker. At karma kan forårsake krig, kan forklares ved å gå til Vedaene: Noen ganger starter brann i en bambusskog, når trærne gnis inntil hverandre. Den virkelige årsak til ilden er ikke trærne, men vinden, som beveger dem. Trærne er bare instrumenter. På samme måte kan man forstå at USA og Russland ikke var den virkelige årsak til de gnisninger mellom dem, gnisninger som kunne utløst atomkrig. Den virkelige årsak er den umerkelige karmavind, som skapes av verdens kanskje uskyldige innbyggere.

Ifølge karmaloven har pølsevognen og supermarkedet i nabolaget (og abortklinikken, men det emnet krever en hel bok for seg selv) mer med atomkrig å gjøre, enn Det Hvite Hus og Kreml tilsammen. Vi er redd for tanken om en atomkrig, men tillater uten å blunke tilsvarende massakrer på automatiserte slakterier. Mange mennesker som spiser kjøtt, sier de ikke kan drømme om å drepe, men kjøper man kjøtt i det lokale supermarked, betaler man egentlig andre for å gjøre denne skitne jobben, og begge parter får unngjelde karmalovens reaksjoner. Dette er dobbeltmoral, når man på den ene siden marsjerer for fred, og etterpå på hjemveien stikker innom gatekjøkkenet for en hamburger.

Srila Prabhupada skriver i innledningen til Bhagavad-Gita: De som dreper dyr og påfører dem unødvendig smerte, som skjer på slakteriene, vil bli drept på tilsvarende måte i det neste liv og mange liv fremover. I de Jødiske og Kristne skrifter står det klart at man ikke skal drepe, det betyr selvsagt også dyrene. De kommer med alle slags dårlige unnskyldninger på hvorfor de spiser kjøtt, og samtidig prøver å stå frem som fromme personer. Dette er bare ett spill for galleriet, og er årsaken til store ulykker, kriger, naturkatastrofer og lignende. Dette er effekten av karma. De som forstår karmaloven vet at det ikke blir fred ved å marsjere i gatene eller fremføre bønner, men heller utdanne folk i å forstå konsekvensene av og drepe uskyldige dyr og barn i mors liv. Dette vil være ett stort skritt i forebyggelsen av ytterlige karmareaksjoner, som plager denne verden i stort omfang. For å løse verdenes problemer, kreves det mennesker med ren bevissthet, til å innse at det virkelige problem er av åndelig art. Syndfulle mennesker vil alltid eksistere, men de bør ikke sitte i ledende posisjoner i samfunnet.

En av de mest vanlige innvendinger mot vegetarisme er at man er nødt til å drepe planter og dette er også vold. Som svar på dette kan man si at vegetarisk kost som foreksempel frukt, nøtter, korn og mange typer grønnsaker, ikke kan sammenlignes med de lidelsene man påfører dyr i slakteriene, fordi det er langt mindre smerte involvert. Fordi planter har lavere bevissthet enn dyr. Så ja i noen tilfeller må man drepe planter for å ha noe å spise. Vedaene sier: jivo jivasaya jivanam, Den ene art er føde for den andre i kampen for livet.

Det er ikke problemet hvordan man fullstendig unngår drap, men hvordan man forårsaker minst mulig lidelse mot andre levende vesener, samtidig som man imøtekommer sine egne kroppslige behov. Å ta ett liv er selvfølgelig syndig. Men Krishna befrier oss fra karma, reaksjonene av våre syndfulle handlinger, ved å akseptere maten vi legger fram for han som en ofring. Dette bekreftes i Bhagavad Gita (3.13): Herrens hengivne er befridd fra alle slags synder, fordi de bare spiser mat som er tilbudt Krishna som ofring. Andre som tilbereder mat bare for sin egen sansenytelses skyld spiser i sannhet kun synd. Dette fører til det sentrale: vegetarisme er ikke det essensielle, selv om det viktig, ikke ett mål i seg selv. Utfører man sine handlinger i harmoni med helheten, Gud, Krishna, er man ikke lengre underkastet karma, hverken god eller dårlig. Da kan man oppnå frihet fra gjenfødelse og vende tilbake til den evige åndelige eksistens.

Sjant Hare Krishna!

ISKCON, det Internasjonale Selskap for Krishna-bevissthet, er mest kjent under navnet Hare Krishna. Hare Krishna kommer fra maha-mantraet Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna Krishna, Hare Hare, Hare Rama, Hare Rama, Rama Rama, Hare Hare som de hengivne synger både offentlig på gaten og bruker som mantra i deres daglige meditasjon. Faktisk så er alt i Hare Krishna bygd opp omkring maha-mantraet, som ledsager alle andre aktiviteter inklusive tempelritualer, festivaler og praktiske gjøremål.

Krishna og Rama er navn på den Høyeste Herre, mens Hare er den Høyeste Herres åndelige energi. Hare Krishna-mantraet er en bønn til Herrens åndelige energi, Hara, om å bli engasjert i Krishnas hengivne tjeneste. ”O Krishna, O Rama, O Krishnas energi, engasjer meg i Din tjeneste.”

Vedaene anbefaler spesielt Hare Krishna-mantraet til denne tidsalder. Mantraet krever ingen forutgående kvalifikasjoner, og kan anvendes av alle under alle omstendigheter. Man får de fordelene som meditasjon på ethvert annet ekte mantra gir, som renselse av sinnet, styrkelse av intelligensen og kontakt med den åndelige sjel, men derutover gir det noe som andre mantraer ikke kan. Fordi Hare Krishna-mantraet utelukkende består av navn på Guddommens Høyeste Personlighet, setter det én i direkte kontakt med Ham.

For alle andre personer gjelder det at ens navn og en selv er to forskjellige ting, men når det gjelder Gud, så er det ingen forskjell. Hvis man er tørst, så er det ikke nok bare å si ”vann, vann, vann.” Man er nødt til å drikke ekte vann for å bli utørst. Men når det gjelder Gud, som alle sjeler bevisst eller ubevisst tørster etter, er det nok å bare si Hans navn for å oppleve å være sammen med Ham. Hare Krishna-mantraet setter derfor én i direkte personlig kontakt med Krishna. Man opplever Hans tilstedeværelse akkurat like mye som man kan oppleve en gods venns nervær, hvis man sitter ansikt til ansikt. Mantraet giver derfor direkte erkjennelse av Gud, og det stopper ikke der. Hvis man er sammen med Krishna konstant ved å være sammen med Hans navn, oppvekker man sin ekstatiske kjærlighet til Ham. Man gjenoppliver sin opprinnelige åndelige natur, som er full av lykke. Selv om man fortsatt er i den materielle verden, forsvinner materiens makt over én, og verden oppleves som om man allerede var i den åndelige verden.

”Så hvorfor ikke prøve det?” pleide Srila Prabhupada å si. ”Det koster ikke noe, det kan ikke skade, og fordelene er mange.”

Slik mediterer du på Hare Krishna

Det er enkelt å meditere på Hare Krishna. Finn deg et stille og rolig sted hvor du kan være uten å blive alt for forstyrret, og gjenta mantraet igjen og igjen for deg selv, mens du prøver å slappe av. Det skal du gjøre under hele meditasjonen. Det er godt å sitte i skredderstilling, men du kan også sitte på en stol eller i en bløt sofa for den sags skyld. Skriv mantraet ned på et stykke papir, hvis du ikke kan huske det, og kikk på papiret en gang imellom helt til du kan det utenat.

Når du mediterer, skal du huske tre ting:

1) Du skal lytte så oppmerksomt som mulig på mantraet.

2) Du skal si hele mantraet og kunne høre alle stavelser tydelig (Man må gjerne si mantraet hurtig, så lenge man bare alltid kan høre alle stavelser tydelig.)

3) Hvis du mister konsentrasjonen, og tankerne vandrer til andre ting, skal du igjen tvinge deg selv til å lytte oppmerksomt. Kikk på det stykke papir, hvor du har skrevet mantraet, hvis det er vanskelig. Det kan være litt vanskelig i starten, men øvelse gjør mester!

Et par ting om uttalen er gode å huske:

Hare uttales med lang e til sist som i Haré. Krishna uttales rett fram. Rama uttales med et langt a i midten og et kort a til sist.

Alle r’ene uttales med tungen i ganen, som når man sier r på amerikansk. Men hvis det er for vanskelig, bruker du bare et alminnelig norsk r. Mantraet virker allikevel selv om man ikke uttaler det perfekt.

Seriøse Hare Krishna-hengivne bruker omkring to timer daglig på denne meditasjonen, eller sjantingen*, av Hare Krishna-mantraet. Men for å lære seg å sjante er det vanlig å begynne med f.eks. 30 minutter om dagen, og så kan man gradvis øke etter som det passer en. Man kan også prøve å sjante fast hver dag i ett par uker og deretter holde opp for å se, om det utgjør noen forskjell i ens liv.

Når man har prøvd ut mantraet og ønsker å bli litt mere seriøs, hjelper det å bruke en bønnekjede til å telle mantraene på. En slik kjede kaldes en japa-mala og består av 108 perler eller beads. For hver perle sier man et Hare Krishna-mantra og går videre til neste perle, helt til man har nådd hele veien rundt. Det kalles å sjante en runde, og for en nybegynner tar det kanskje 15 minutter. Initierte hengivne sjanter 16 runder japa hver dag. Man kan alltids motta undervisning i sjanting og kjøpe japa beads ved å kontakte oss i Hare Krishna tempelet.

*Fra det engelske ordet "chant". Vi har også det gamle ordet "sjanti" (fra Store norske leksikon, snl.no):

"Sjanti, oppsang, arbeidssang for sjøfolk i seilskutetiden. Sjantien kjennetegnes ved enkel melodikk og taktfast rytme, som gjorde det lettere å koordinere felles arbeidsinnsats."

Vår filosofi sier på samme måten at Hare Krishna-mantraet er som en stor seilskute, skapt med det formål å frakte alle sjøfolk (dvs. de som ønsker å unngå å drukne i den materielle verdens hav) tilbake til Krishna's evige land, ved hjelp av harinama sankirtana, som betyr å sjante sammen til enkelt musikalsk akkompagnement. 

More Articles ...

Kontaktinformasjon

Vi har åpent hus hver søndag kl. 15-19.
Mantra-musikk, tidløs visdom og vegetarisk festmåltid.

Kontakt oss hvis du har noen spørsmål!

ISKCON Tempel
Bauneveien 4
1182 Oslo

Tempel: +47 94 23 45 55
Mahabhavi das: +47 99 25 23 17
Sanātanī-devī dāsī: +47 96 84 01 63

E-post: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

 

Grunnlegger

Sri Srimad A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, Grunnlegger-Acarya av ISKCON – Det Internasjonale Selskap for Krishna-bevissthet

Newsletter

If you would like to recieve our newsletter by mail, contact us.