Karma

Sanskrit ordet karma betyr handling, mer korrekt er at hver handling medfører en reaksjon, som dermed binder oss til den materielle verden. Selv om karma ideen stort sett forbindes med filosofi fra østen, er det mange mennesker i den vestlige verden som også har kommet til konklusjonen at karma er en naturlov, på linje med tyngdekraftloven. Ingen kan slippe unna den.

kāmamaya evāyaṃ puruṣa iti | sa yathākāmo bhavati tatkratur bhavati | yatkratur bhavati tat karma kurute | yat karma kurute tad abhisaṃpadyate ||

Alt ettersom du handler og opptrer, på samme måte blir du født. Den som handler godt fødes god, den som handler ondt fødes ond. God blir du ved en god gjerning, ond ved en ond gjerning. (Brihadaranyakopanisad 4.4.5)

For alle aksjoner er det en reaksjon. All smerte og lidelse vi påfører andre, vil vi selv erfare på ett senere stadie, både individuelt og kollektivt. Vi høster det vi sår, både i dette liv og neste, naturen har sin egen rettferdighet. Ingen unngår karmaloven bortsett fra de som vet hvordan den virker. At karma kan forårsake krig, kan forklares ved å gå til Vedaene: Noen ganger starter brann i en bambusskog, når trærne gnis inntil hverandre. Den virkelige årsak til ilden er ikke trærne, men vinden, som beveger dem. Trærne er bare instrumenter. På samme måte kan man forstå at USA og Russland ikke var den virkelige årsak til de gnisninger mellom dem, gnisninger som kunne utløst atomkrig. Den virkelige årsak er den umerkelige karmavind, som skapes av verdens kanskje uskyldige innbyggere.

Ifølge karmaloven har pølsevognen og supermarkedet i nabolaget (og abortklinikken, men det emnet krever en hel bok for seg selv) mer med atomkrig å gjøre, enn Det Hvite Hus og Kreml tilsammen. Vi er redd for tanken om en atomkrig, men tillater uten å blunke tilsvarende massakrer på automatiserte slakterier. Mange mennesker som spiser kjøtt, sier de ikke kan drømme om å drepe, men kjøper man kjøtt i det lokale supermarked, betaler man egentlig andre for å gjøre denne skitne jobben, og begge parter får unngjelde karmalovens reaksjoner. Dette er dobbeltmoral, når man på den ene siden marsjerer for fred, og etterpå på hjemveien stikker innom gatekjøkkenet for en hamburger.

Srila Prabhupada skriver i innledningen til Bhagavad-Gita: De som dreper dyr og påfører dem unødvendig smerte, som skjer på slakteriene, vil bli drept på tilsvarende måte i det neste liv og mange liv fremover. I de Jødiske og Kristne skrifter står det klart at man ikke skal drepe, det betyr selvsagt også dyrene. De kommer med alle slags dårlige unnskyldninger på hvorfor de spiser kjøtt, og samtidig prøver å stå frem som fromme personer. Dette er bare ett spill for galleriet, og er årsaken til store ulykker, kriger, naturkatastrofer og lignende. Dette er effekten av karma. De som forstår karmaloven vet at det ikke blir fred ved å marsjere i gatene eller fremføre bønner, men heller utdanne folk i å forstå konsekvensene av og drepe uskyldige dyr og barn i mors liv. Dette vil være ett stort skritt i forebyggelsen av ytterlige karmareaksjoner, som plager denne verden i stort omfang. For å løse verdenes problemer, kreves det mennesker med ren bevissthet, til å innse at det virkelige problem er av åndelig art. Syndfulle mennesker vil alltid eksistere, men de bør ikke sitte i ledende posisjoner i samfunnet.

En av de mest vanlige innvendinger mot vegetarisme er at man er nødt til å drepe planter og dette er også vold. Som svar på dette kan man si at vegetarisk kost som foreksempel frukt, nøtter, korn og mange typer grønnsaker, ikke kan sammenlignes med de lidelsene man påfører dyr i slakteriene, fordi det er langt mindre smerte involvert. Fordi planter har lavere bevissthet enn dyr. Så ja i noen tilfeller må man drepe planter for å ha noe å spise. Vedaene sier: jivo jivasaya jivanam, Den ene art er føde for den andre i kampen for livet.

Det er ikke problemet hvordan man fullstendig unngår drap, men hvordan man forårsaker minst mulig lidelse mot andre levende vesener, samtidig som man imøtekommer sine egne kroppslige behov. Å ta ett liv er selvfølgelig syndig. Men Krishna befrier oss fra karma, reaksjonene av våre syndfulle handlinger, ved å akseptere maten vi legger fram for han som en ofring. Dette bekreftes i Bhagavad Gita (3.13): Herrens hengivne er befridd fra alle slags synder, fordi de bare spiser mat som er tilbudt Krishna som ofring. Andre som tilbereder mat bare for sin egen sansenytelses skyld spiser i sannhet kun synd. Dette fører til det sentrale: vegetarisme er ikke det essensielle, selv om det viktig, ikke ett mål i seg selv. Utfører man sine handlinger i harmoni med helheten, Gud, Krishna, er man ikke lengre underkastet karma, hverken god eller dårlig. Da kan man oppnå frihet fra gjenfødelse og vende tilbake til den evige åndelige eksistens.